Maesteg stasjon hadde ingen persontrafikk mellom 1970 og 1992.
Sør-Wales er en av regionene i Europa med lengst historie når det kommer til jernbane. Det er også en region som begynner å få betydelig erfaring med gjenåpninger av baner for persontrafikk.
Mange av gjenåpningene i Wales blir brukt som eksempler når man andre steder i Storbritannia argumenterer for ny trafikk. Det er definitivt et interessant område å se nærmere på, også for oss her hjemme. I tre reisebrev fremover skal vi derfor bli nærmere kjent med lokaltogtrafikken rundt Cardiff og de mange gjenåpningene som har funnet sted i området.
Tog til Ebbw Vale på Cardiff sentralstasjon
I søndre Wales ble det oppdaget store mineralforekomster på 1800-tallet og et stort nettverk av jernbaner ble bygget for å få frem kull og andre mineraler. Regionens sentrum, Cardiff (to timers togtur fra London), var lenge verdens viktigste utskipningshavn for kull. Bare i havneområdet var det tidligere nærmere 200 kilometer jernbanespor!
Etter mange gode tiår begynte en lang nedgangstid da mengdene av kull og andre mineraler sakte, men sikkert avtok. Lokalsamfunnene måtte gjennom en hard omstilling og nye arbeidsplasser i nye industrier måtte skapes.
På sekstitallet kom den svært omstridte Beeching-rapporten, og dette betydde slutten for passasjertrafikken på mange sidebaner i Storbritannia. Noen baner ble revet umiddelbart, mens andre fikk lov til å ligge i fred dersom det fremdeles var et visst grunnlag for godstrafikk. I søndre Wales var det fremdeles såpass mye industriell aktivitet på denne tiden at mange baner forble urørt. Dette har vist seg å være gull verdt når det igjen har blitt aktuelt å gjenåpne for persontrafikk.
Rutenett for området rundt Cardiff 2013. Linjene til Aberdare, Maesteg, Ebbw Vale og Bridgend-Barry er alle gjenåpnede baner.
Og gjenåpninger har det blitt mange av; – I dag kan man reise med fire forskjellige gjenåpnede baner med utgangspunkt i Cardiff sentralstasjon. Stasjonen er i dag en av de travleste i Storbritannia utenfor London, og på det mest hektiske kommer/går det tog hvert minutt. Det er ikke dårlig tatt i betraktning at Cardiff ikke er stort større enn Bergen i innbyggertall.
Linjene opereres i dag av Arriva Trains Wales og all trafikk skjer i dag med dieseldrevne tog. Det er et bredt politisk ønske om å elektrifisere hele linjenettet, noe som vil medføre store milliardinvesteringer i årene som kommer. En viktig gevinst vil være raskere lokaltrafikk siden elektrisk materiell har langt bedre akselreaksjonsegenskaper. Man merker at lokaltog bruker lenger tid her enn i Norge.
Rutenettet i Søndre Wales før nedleggingsbølgen på 1960-tallet
Dagens rutekart for jernbanen rundt Cardiff kan virke imponerende ved første øyekast. Det er først når man sammenligner med et kart fra 1950-årene, man ser hvor stort linjenettet egentlig var. Man begynte å bygge jernbaner i området så tidlig som 1840 og dette utviklet seg etter hvert til et svært intrikat rutenett med baner på kryss og tvers. Enkelte av banene var rene godsbaner, men de aller fleste hadde persontrafikk i en eller annen form.
En etter en ble sidebanene nedlagt, buss erstattet tog, og til slutt stod man kun igjen med hovedlinjene og noen få sidelinjer. Oljekrisen på starten av 1970-tallet bremset imidlertid nedleggingsiveren og dermed fikk de fleste banene som var igjen bli.
Avisartikkel fra gjenåpningen av Aberdare-banen. Den første gjenåpningen i Cardiff-området fant sted samme år som siste godstog forlot Ålgård.
På åttitallet økte miljøbevisstheten samtidig som veinettet rundt Cardiff ble stadig mer presset av økende trafikk. Bussene stod mer og mer i de samme køene som biltrafikken. For første gang på lang tid begynte man å snakke seriøst om jernbanesatsing.
I 1988 forlot det siste godstoget Ålgård stasjon her hjemme. I september samme år kom den første gjenåpningen av en bane for persontrafikk i Wales. Da var det Aberdare som fikk tilbake toget etter å ha vært uten togforbindelse siden 1964.
Gamle industrispor var nøkkelen, persontogene hadde opprinnelig kjørt i en trasé som nå var i bruk til veiformål, men ved å bruke en nærmest parallell gammel godsbane ut fra Merthyr-banen kunne man fremdeles få toget tilbake mellom Abercynon og Aberdare.
Ikke alle sidebanene ble lagt ned på 1960-tallet, her ser et vi tog på Caerphilly stasjon på Rhymney-linjen nord for Cardiff. Gjenåpningene har også ført til økt trafikk på disse banene.
Ikke alle hadde tro på at dette skulle bli en suksess, og i begynnelsen hadde den gjenåpnede banen kun to-timers frekvens. Passasjerene lot likevel ikke vente på seg, mange foretrakk heller å tilpasse seg de sjeldne togavgangene i stedet for å bruke den langt hyppigere bussforbindelsen. Etter hvert ble frekvensen gradvis økt og i dag går det tog til Aberdare hver halvtime.
På Merthyr-banen har trafikken også økt betraktelig etter gjenåpningen av sidebanen til Aberdare. Nylig fikk banen forlenget plattformene til dobbel lengde for å få plass til lengre tog og det planlegges nytt dobbeltspor nord for Abercynon.
Suksessen med gjenåpningen til Aberdare ble lagt merke til også i andre deler av søndre Wales. Samtidig som Aberdare-banen åpnet begynte innbyggerne i Maesteg å presse på for en gjenåpning av deres jernbane og nøyaktig fire år etter var også denne banen gjenåpnet.
Maesteg sentrum sett fra jernbanestasjonen. Et krigsminnesmerke vitner om en tøff fortid; mange herfra falt under verdenskrigene.
Persontrafikken til Maesteg ble nedlagt så sent som i 1970. Da var allerede byen godt inne i en nedgangstid pga. svinnende mineralforekomster. Muligheter for enklere arbeidspendling var et viktig moment da man begynte å argumentere for gjenåpning av banen på slutten av 1980-tallet.
Toget fra Maesteg-banen har ankommet Bridgend og skal ut på hovedlinjen mellom Swansea og Cardiff. På vei mot Cardiff skal toget stoppe på de gjenåpnede stasjonene Pontyclun og Llanharran.
I dag har banen timesfrekvens med direkte forbindelse til/fra Cardiff. Alle tog kjører vestover fra Cardiff sentralstasjon og stopper lokalt på hovedlinjen gjennom sørlige Wales. På hovedlinjen var det flere stasjoner som ble nedlagt på sekstitallet. Etter at Maesteg-banen kom i trafikk har man også benyttet sjansen til gjenåpninger her; først Pontyclun stasjon -senere også Llanharan stasjon.
Etter Bridgend skiller hovedlinjen og banen til Maesteg lag, og man er omsider inne på fullstendig nyåpnet bane. Denne strekningen er nøyaktig like lang som Ålgårdbanen (12 kilometer), og dieseldrevne tog/tett stoppmønster gjør at banen faktisk har en kjøretid som kan sammenlignes med Ålgårdbanen på 1950-tallet. Det hindrer på ingen måte lokalbefolkningen fra å bruke banen, og togene er tettpakket i rushtiden med pendlere til Swansea, Bridgend og Cardiff.
Fra Bridgend grener også den gjenåpnede Vale of Glamorgan-banen av slik at man her kan reise med gjenåpnet jernbane i to av fire retninger. Som en kuriositet kan nevnes at etter gjenåpningene har Bridgend rykket opp på femteplass over de mest travle stasjonene i Wales.
I del to og tre av denne artikkelserien skal vi se nærmere på Vale of Glamorgan-banen og Ebbw Vale-banen som gjenåpnet i henholdsvis 2005 og 2008.
Les mer: Gjenåpninger i Wales: Vale of Glamorgan-banen
Les også: Gjenåpninger i Wales: Ebbw Vale-banen
Sidebaner i Wales hos «Branch Line Britain»: Branch line Britain – Western
Om Beeching-rapportens 50 års-jubileum hos BBC:
Fifty years since Beeching`s rail cuts in Wales
Did Dr. Beeching get it wrong with his railway cuts 50 years ago?
Endestasjonen Maesteg har en stor parkeringsplass og god plass til flere fremtidige spor, om det skulle bli behov. Her står toget til Cardiff klar til avgang.
Litt musikk fra området tar vi med oss:
Wales største rockeband på 1970-tallet Man valgte også å gjøre en kommentar på de mange jernbanenedleggelsene i regionen. Swanseabandets dobbeltalbum «Back into the future» fra 1973 har jernbanetema både på platecoveret og tittelsporet. I tillegg er side 3 og 4 på platen liveopptak fra «The Roundhouse» – et nedlagt jernbaneverksted i London. Albumet ble bandets største suksess utenfor Wales noensinne og nådde 23. plass på de britiske albumlistene.
Ytter- og inneromslag på Mans «Back into the future»