Om Oss

Foreningen Ålgårdbanens Venner startet opp i november 2004. Vi har siden da drevet denne nettsiden med ønske om å samle historisk informasjon og fortelle om fremtidsplaner. Et annet ønske med å starte foreningen var å bygge videre på det store frivillige engasjementet på 1990-tallet som bla. resulterte i flere veterantogkjøringer.

Fellesnevneren for oss i Ålgårdbanens Venner er at vi alle ønsker at Ålgårdbanen skal brukes til jernbaneformål. Vi mener at Ålgårdbanen pr. i dag på mange måter fremstår som et særskilt kulturminne som forteller mye om hvordan jernbanen i Norge var på midten av forrige århundre. Ålgårdbanen er Rogalands eneste sidebane og er en bane med en helt spesiell historie. Vi vil derfor at de kulturhistoriske verdiene knyttet opptil Ålgårdbanen skal bevares gjennom aktiv bruk til glede for allmennheten. Vi støtter opp om bruk av banen til dresinsykling og veterantog.

Selv om vi er opptatt av å ta vare på den gamle historien, vil vi ikke stille oss i veien om det blir aktuelt å skrive ny jernbanehistorie, dvs: Fullstendig opprustning av banen og gjenopptaking av togtrafikk til Ålgård. Vårt primære ønske er at Ålgårdbanen igjen kan komme i daglig drift. Vi håper at flere og flere etterhvert vil dele dette syn.

Ålgårdbanens Venner har siden oppstarten gradvis økt aktivitetsnivået. Vi arrangerer ryddedager for å holde banen åpen for dresinsykling og vi arrangerer hvert år «Ålgårdbanens dag» som er en utvidet aktivitetsdag. Ålgårdbanens Venner har også skrevet leserinnlegg og kommet med innspill til kommunale planer.

Når det gjelder Figgjo stasjon samt selve dresinsyklingen mellom Figgjo og Ålgård, må det presiseres at dette pr. i dag formelt drives av Leon Gjesdal som -«Ålgårdbanen Prosjekt» på siden av Ålgårdbanens Venner. Dette har historikk tilbake til oppstarten i 1996 og har med praktisk organisering av konsesjon og ansvarsmessige forhold å gjøre. Fremtiden kan åpne for en annen organisering, men det avhenger mye av hva som skjer med banen. Eventuelle driftsoverskudd føres så langt som mulig tilbake til vedlikehold (bane, dresiner, stasjon) og bevaring av øvrige kulturhistoriske minner. Ålgårdbanens Venner er inne som medeier i dresinparken.

Det gledelige med opprettelsen av Ålgårdbanens Venner, er at vi kan si at det har vært god respons og flere som har engasjert seg. De aller fleste har vært meget positive og det er tydelig at banen ikke er glemt av folk i området. Skal man dømme ut fra mottatte henvendelser, skulle det være gode muligheter for skinnegående trafikk til Ålgård igjen en gang i fremtiden.

Men ingenting er sikkert. Ålgårdbanen må konkurrere med andre store samferdselsprosjekt og er avhengig av lokal politisk vilje. Økt fokus på miljø, transportsikkerhet og effektiv arealbruk burde egentlig tale for en snarlig gjenåpning, utfordringen er å få disse argumentene lagt til grunn for praktisk politikk.

Vi skal gjøre det vi kan for å spre informasjon og for å sette banen på dagsorden hos folk flest og hos dem som bestemmer. Kanskje vil det dukke opp en ny dag som 20. desember 1924 på Ålgård igjen?