Ålgårdbanen: De første årene

I 2024 fyller Ålgårdbanen 100 år. Bli med på en reise tilbake i tid og se unike bilder fra byggeperioden og de tidligste årene. Vi starter på Ålgård og beveger oss retning Ganddal.

Flesteparten av fotografiene er hentet fra Statsarkivet i Rogaland. Arkivet forvalter et omfattende materiale fra det gamle NSB-arkivet, og mye av dette er tidligere gjengitt i boken «Banelangs» utgitt i forbindelse med Ålgårdbanens 75-års jubileum. .

Vi starter med et bilde som viser utstikking av trasé mellom Figgjo og Ålgård. I bakgrunnen ser vi Figgoelva og veien som i dag er E39. Linjen ble finstukket og beregnet vinteren 1920/1921. Den 5. april 1921 fremsatte regjeringen kongelig proposisjon om bygging av Ålgårdbanen og 21. desember 1921 ble det første spadestikket satt.

Ved Berlandshølen ved Ålgård var det store anleggsarbeider i byggeperioden. Store mengder grus og stein ble fraktet på anleggstraller på provosorisk spor fra stasjonsområdet og deretter fylt ut i hølen. Senere har fyllingen økt ytterligere i omfang gjennom bygging av bilveg på høyre side og turveg på venstre side.

I tillegg til stasjonsbygning ble det også bygget lokstall på Ålgård. Denne skulle senere bli utvidet i begge ender slik at lengden ble mer enn doblet. Foran stallen ble det anlagt svingskive og vannstender for påfylling av vann på damplokomotivene.

Lenge så det ut til at Ålgårdbanen ville bli forlenget retning Helleland for å bli en del av Sørlandsbanen. Derfor valgte man å bygge banen etter høyeste standard. I 1937 ble denne forlengelsen skrinlagt, og man vedtok i stedet å ruste opp Jærbanen. Hadde Ålgårdbanen blitt forlenget ville den passert i bakkant av industrilokalene på bildet. Ålgård stasjon ligger ca. 200 meter mot høyre.

Dette bildet inneholder ingen informasjon, men alt tyder på at det er tatt i forbindelse med åpningen av Ålgårdbanen. Banen åpnet 20. desember 1924 etter nøyaktig tre års byggetid.

Åpningstoget forlot Stavanger stasjon kl. 13.00 og vel fremme på Ålgård var det markering med hornmusikk og tale ved jernbanedirektør Aubert. Deretter erklærte statsråd Lars Oftedal banen for åpnet. Deltakerne gikk etter åpningen i prosesjon gjennom Ålgård og på kvelden var det festmiddag i turnlokalet med 200 gjester.

 

I tillegg til å være en viktig bane for industrien spilte Ålgårdbanen også en viktig rolle i forbindelse med Stavanger og Sandnes-borgernes fritidsaktiviteter. NSB la aktivt til rette for fritidstrafikk og det var populært å ta toget til Ålgård for å bytte til buss til utfartssteder som Gilja og Madland. Til venstre i bildet kan vi skimte Ålgård kirke.

Her ser vi et oversiktsbilde fra Ålgård stasjon. Bildet er sannsynligvis fra rundt 1924/25 og viser det ferdige stasjonsanlegget på Ålgård.

Vi reiser nordover og tar en kikk på et bilde som viser skinnelegging på Figgjo stoppested. Helt til venstre får vi et lite glimt av ekspedisjonsbygningen som er under oppføring.

Nye skinner løftes manuelt over fra en stakevogn til en mer anvendelig anleggstralle. Til venstre ligger det sviller med ekstra lengde som skal benyttes til sporvekslene.

Her er sporplanen for Figgjo stoppested (Klikk på bildet for større versjon). Legg merke til at det er tegnet inn et fremtidig tredje gjennomgående spor, samt et fremtidig godshus på motsatt side av ekspedisjonsbygningen. Et slikt godshus skulle også bli bygget senere i 1950-årene, men da på samme side som de øvrige bygningene.

Dette bildet viser uttak av stein og grus på ukjent sted. Det ble tatt ut masse langs hele banen og denne ble gjenbrukt på steder der det var nødvendig med fyllinger. God tilgang på masse av høy kvalitet og lite behov for kostbare skjæringer i fjell, gjorde at man fikk mye jernbane for pengene.

Ingen tvil om hvor vi nå befinner oss, – 22.59 kilometer fra Stavanger stasjon. Her er man i full sving med montering av bro over Figgjoelva. I bakgrunnen jobber banearbeidere med å fylle opp jernbanevogner med grus fra NSBs sandtak på Foss-Eikeland.

NSB tok ut masse herfra til eget bruk helt til 1950-årene. I dag er bedriften Spenncon etablert på dette stedet og landskapet er omsider blitt helt flatt

Her er man kommet et steg videre fra forrige bilde og broen er nå i ferd med å ta form. Spennet over elva er på nøyaktig tredve meter.

Et sted hvor man virkelig fikk bruk for store mengder masse var i denne kurven mellom Vagle og Holane holdeplasser. Vi ser retning Ganddal og kan så vidt skimte Stokkalandsvatnet i bakgrunnen. På dette partiet ble det også fjernet store mengder myrmasse før man fylte på med stein og grus. Sporet på bildet er et provosorisk anleggsspor.

Her ser vi banearbeidere i nærheten av Holane holdeplass ved Stokkalandsvatnet våren 1922. På øverste rekke helt til høyre står baneformann Emanuel Egeland fra Ganddal.

Omsider er vi kommet til Ganddal. Her er broen over Storåna under montering og i bakgrunnen kan vi se Jærbanen krysse den samme elva. På denne tiden lå Ganddal stasjon på motsatt side av Kvernelandsveien utenfor bildekanten til venstre. Først i 1935 fikk ekspedisjonsbygningen dagens plassering.

Et nærbilde av den påbegynte broen på Ganddal. To personer tilknyttet anlegget studerer konstruksjonen.

Ganddal stasjon lå opprinnelig ca. 150 meter lenger sør på andre siden av Kvernelandsveien. I 1935 bygget man ny stasjon lenger nord for å forenkle inn- og utkjøringen på Ålgårdbanen. I 1953 ble sporarrangementet modernisert nok en gang og den nye stasjonsbygningen ble også flyttet og ombygd.

Mange av Ålgårdbanens tog gikk sammenhengende Stavanger-Ålgård. Vi velger derfor å avslutte med et bilde av Stavanger stasjon slik den så ut i tiden rundt Ålgårdbanens åpning. Kanskje er det Ålgårdtoget vi ser klar til avgang?