Dette stykket skrev daværende kulturvernleder i Sandnes, Torbjørn Landmark, i anledning Ålgårdbanens 75 års-jubileum i 1999. Innlegget foreslår opprettelsen av et Ålgårdbanens venner:
«På denne dag for 75 år siden startet et flaggprydet damplokomotiv fra Stavanger. Lokomotivet dro de fineste vognene Jærbanen eide. På Ganddal ble toget penset over til det nylagte sidesporet til Ålgård. Da toget ankom Ålgård ble det hilset velkommen av en stor folkemengde. På nybygde Ålgård stasjon foregikk den høytidelige åpningen av Ålgårdbanen. Jernbanedirektør Aubert og statsråd Lars Oftedal holdt taler. Samme kveld var det festmiddag for 200 innbudte i turnlokalet på Ålgård.
Aalgaards Uldvarefabrikk, senere De Forenede Ullvarefabrikker (DFU), hadde vært en av pådriverne for å få anlagt jernbanen. Styret i DFU anså en jernbaneforbindelse til Ålgård som en nødvendighet for videre ekspansjon. Sammen med de omkringliggende kommunene kjempet etter hvert Gjesdal kommune på lag med næringsinteressene. Etter mange års kamp vedtok Stortinget den 20. juli 1921 at Ålgårdbanen skulle bygges. Den 21. desember samme år gikk anleggsarbeiderne i gang med byggingen.
Anleggsarbeidet tok tre år. Det var organisert som et nødsarbeidsprosjekt for arbeidsledige. På det meste arbeidet det 250 mann på anlegget, og de fleste var fra Nord-Jæren.»
[…]
«I dag er Ålgårdbanen et viktig teknisk-industrielt kulturminne for regionen. Ålgårdbanen framstår som betydningsfull ut fra perspektiver som kommunikasjonshistorie, sosial historie, teknisk historie og industrihistorie.
Men hvordan skal man ta vare på et slikt krevende kulturminne. Den beste måten er uten tvil ved bruk.
I den forbindelse hadde det vært ønskelig med en venneforening eller lignende som kunne etterse banelegemet og arrangere togturer. Et annet viktig tiltak er å skaffe kunnskap om banens historie. I så måte har Torkel Thimes med sin nyutgitte bok «Banelangs – Ålgårdbanen gjennom 75-år vært en viktig bidragsyter.»
Til tross for at det er 11 år siden driften ble innstilt, ligger banelegemet stort sett inntakt. Dette har gjort det mulig å bruke banen som arena for opplevelse. Traseen har i de senere år blitt et populært turområde. Dresinsykling er en annen aktivitet som foregår. Like viktig har arrangering av togturer vært.
På Ganddal-dagene har det blitt satt opp tog til Figgjo, og det har også vært arrangert «nissetog». Siste togavgang var på kulturminnedagen 26. september (1999). Med godt over 1000 reisende i løpet av noen søndagstimer viser dette interessen for, og potensialet til, denne form for arrangement.
Hva så med de neste 75 år? Ett er i hvertfall sikkert. Etter som tiden går vil Ålgårdbanen framstå som et mer og mer viktig kulturminne. Bruk er viktig, og hvem vet? Kanskje vil togene atter en gang rulle helt til Ålgård?»
Torbjørn Landmark (Kulturvernleder i Sandnes 1999)