Gjenåpninger i Wales del 3: Ebbw Valley-banen

Ebbw Vale parkway, endestasjon for Ebbw Vale-banen

Ebbw Valley-banen i Wales gjenåpnet i 2008 og har allerede rukket å bli en stor suksess. Nå planlegges dobling av togavgangene, nye stasjoner og forlenging av banen.

Banen er en av de mest suksessrike gjenåpningene i Storbritannia noen sinne og trekkes nå hyppig frem når det argumenteres for nye gjenåpninger andre steder i UK.

Vi skal se litt på historien: Som ved så mye annen jernbaneutbygging i Wales står gruvedriften sentralt. Den drøye tre mil lange Ebbw Vale-banen stod ferdig allerede i 1850, fire år før Norge fikk sin første jernbane. Banen fraktet passasjerer og store mengder mineraler. På starten av 1960-tallet skulle den britiske jernbanen rasjonaliseres, og dette gikk spesielt hardt ut over Wales som er langt tynnere befolket enn England. I 1962 ble persontrafikken på Ebbw Vale-banen erstattet av buss.

Rutenett for området rundt Cardiff 2013. Linjene til Aberdare, Maesteg, Ebbw Vale og Barry-Bridgend er alle gjenåpnete baner.

Ved endestasjonen, Ebbw Vale, lå på den tid Europas største stålverk og dermed ble banen fortsatt beholdt til kjøring av godstog. Produksjonen var imidlertid allerede den gang i en nedadgående trend, og i 2001 var det hele ubønnhørlig slutt, stålverket ble nedlagt for godt.

Nedleggelsen av dalens hjørnestensbedrift lå lenge i kortene, men var likevel dramatisk. Flere og flere begynte etter hvert å kreve at persontrafikken på Ebbw Valley-banen måtte gjenopptas på ny. Dette for å fortsatt gjøre det attraktivt å bo i området og stimulere ny næringsutvikling. Mange var skeptiske, men tre suksessfulle jernbanegjenåpninger i nær avstand hjalp tilhengerne av gjenåpning.

Ebbw Valley-banen åpnet i 1850, ble stengt for persontrafikk i 1962 og gjenåpnet i 2008.

Dermed ble det mulig å ta med gjenåpning av banen som del av en tiltakspakke rettet mot de gamle industrisamfunnene. I 2006 begynte man å ruste opp banelegemet som hadde vært helt ute av bruk siden 2001, og i februar 2008 stod banen ferdig på nytt med seks nye stasjoner og 29 kilometer totalfornyet spor.

Togavgangene på Ebbw Valley-banen har i dag utgangspunkt i sentralstasjonen i Cardiff. Økt togsatsing de siste tiårene har ført til sprengt kapasitet på stasjonen og den er i dag under utvidelse til flere spor.

På vei mot Ebbw Vale følger toget hovedlinjen gjennom søndre Wales retning London. Her kjøres det uten stopp i 20 minutter før man penser inn på selve Ebbw Vale-banen like før Newport, Wales` tredje største by. Banen har ingen stoppesteder i tilknytning til Newport, man svinger i stedet rett nordover og stopper først et stykke opp i dalen.

Rogerstone jernbanestasjon

Banen er enkeltsporet, men man kan se rester etter lange dobbeltsporpartier. Disse stammer fra tiden med stor trafikk fra gruvedriften. Etter hvert som trafikken sank, hendte det flere steder i Wales at man nedgraderte baner fra dobbeltsporet til enkeltsporet drift!

Etter tre mil ankommer vi endestasjonen Ebbw Vale-parkway. Som i Maesteg er stasjonen svært nøktern med bare ett spor og plattform. Stasjonen ligger midt i skogen ca. tre kilometer utenfor sentrum i Ebbw Vale. Dette er ikke helt ideelt, men man har kompensert etter beste evne med et stort park and ride-anlegg og matebussforbindelse.

Ebbw Vale parkway

Planleggerne var ganske nøkterne da passasjerprognosene ble beregnet; 260 000 reiser i året så man for seg i starten. Ganske snart viste det seg at fasiten ble over det doble, og siden har trafikken kun økt mer og mer på. Banen ble en skikkelig suksess.

Fra lokalpressen: Rail link smashes passanger targets

Ebbw Valley trains to carry double the passengers as popularity soars

Dette burde i utgangspunktet være utelukkende positivt, men økende passasjertall har også ført til at politikere og planleggere har måttet tåle kritikk – rett og slett fordi man var for nøkterne i planleggingsfasen.

Stasjonsreklame for Arriva Trains Wales

Noe av det første som måtte opp i ettertid var billettmaskiner på stasjonene. Dette var et relativt enkelt tiltak. Verre er det når mange togavganger går med overfylte togsett (noe artikkelforfatteren fikk erfare). For å øke kapasiteten på banen med flere avganger må det bygges nye kryssingsspor, nye plattformer og signalanlegget må bygges om.

Les også: Ebbw Vale link is a victim of it`s own success

Dette vil gi driftsstans på banen under bygging, men ikke minst også høyere kostnader. For enkelte arbeider må man regne med en pris opp til ti ganger høyere enn om arbeidet hadde blitt gjort i ro og fred før man startet opp trafikk på banen.

Llanhilleth stasjon

Det er likevel bred enighet om at forbedringene skal komme. Banen skal forlenges slik at man også får gjenåpnet det siste partiet inn mot Ebbw Vale sentrum og nye kryssingsspor skal bygges slik at man kan doble antall togavganger. Rutemønsteret det legges opp til er at hvert annet tog går til/fra Newport isteden for Cardiff som i dag.

Samtidig skal det også gjenåpnes en stasjon i utkanten av Newport slik at tog til og fra Cardiff får en bedre forbindelse mot byen. Man vurderer også å gjenåpne en kortere sidebane fra Ebbw Valley-banen til småbyen Abertillery, slik at man kan få enda mer trafikk inn på banenettet.

Newbridge stasjon

I tillegg arbeides det nå også med å få til en elektrifisering av lokalbanenettet rundt Cardiff. Da vil kjøretiden gå markant ned og driftsutgiftene bli mindre.

Med alle disse tiltakene på plass er det ikke utenkelig at man kan se nye doblinger og tredoblinger av passasjertallet på Ebbw Valley-banen. Det kan gi ytterligere vann på mølla for dem som kjemper for gjenåpning av andre nedlagte jernbaner i Wales.

Fremdeles ligger det flere titalls mil med baner som venter på å komme i ny bruk. For hele Storbritannia er det et enda større potensiale. Et spennende prosjekt som pågår i skrivende stund er gjenåpning av den nedlagte Waverly line mellom Edinburgh og Tweedbank. Dette vil bli den lengste gjenåpnede enkeltstrekningen i UK når den står ferdig. Satser på å komme tilbake med mer fra denne og andre gjenåpnede banestrekninger ved en senere anledning.

Tekst og foto: Trond Egil Aa. Bøe