Postkort av Ålgård stasjon tatt like etter åpningen. Legg merke til påskriften Ålgård station – Sørlandsbanen. (Bildet er hentet fra Wikipedia)
Den 21. desember 2011 er det 90 år siden det første spadestikket ble tatt på Ålgårdbanen. Oppstarten var meget etterlengtet, det var trange tider i Rogaland på grunn av svært turbulent økonomi i utlandet. Store deler av handelsflåten lå til land og verftsindustrien mistet oppdrag.
Bane forbi Ålgård ble først vurdert på 1870-tallet. Førti år senere var Ålgård var blitt et viktig industristed med 1000 innbyggere. Kommune og næringsliv med DFU i spissen jobbet hardt for å få til en baneløsning. Sven Nilsen, som var ordfører i Gjesdal fra 1908 til 1916, var en viktig drivkraft i arbeidet.
Banearbeidere ved Holane våren 1922
Skikkelig fortgang i planleggingen kom først i 1919 da Arbeidsdepartementet foreslo å bygge Ålgårdbanen som en del av det påtenkte Sørlandsbaneanlegget. Det var blitt gjort et prisoverslag i 1913 der banen var planlagt å koste 787.800 kroner. Betydelig standardheving gjorde at den nye prisoverslaget kom på 2.033.000 kroner.
Det var gjennom årene blitt vurdert forskjellige trasealternativer som grenet ut fra Sandnes i nord til Orstad i sør. Mye løsmasser i området gjorde det svært utfordrende å finne en god linjeføring, men til slutt ble dagens trase vurdert som den beste. Banen fikk mange kurver, men med en minste kurveradius på 300 meter var det likevel mulig med bra fart. Det finnes flere strekninger på landets stambanenett med betydelig krappere kurvatur enn på Ålgårdbanen.
Banen ble endelig vedtatt i Stortinget 20. juli 1921. Anleggstarten var svært kjærkommen og kunne for mange ikke komme raskt nok. Arbeidsledige i Stavanger ba i brev datert 2. november 1921 om fortgang på start av Ålgårdbaneanlegget og gav følgende situasjonsbeskrivelse:
«Tilstanden hos de arbeidsledige er saa forferdelig, at man ikke aner rekkevidden av nøden og elendigheten. Mange har ikke hat arbeide paa et helt aar og ledighetsbidrag er der en stor del som ikke har. Og de som har hat saadant er nu størstedelen ferdig med det»
Ålgårdbanen ble gjennomført som et nødsarbeidprosjekt. Arbeidsstokken varierte fra 200 til 250 mann og anleggsperioden varte nøyaktig tre år. Gjennomsnittslønnen var 1,18 kr. pr. time, akkordlønnen 1,30 kr.
Anleggstog på Foss-Eikeland
Sand, stein og grus ble tatt ut fra eget sandtak på Foss-Eikeland og kjørt ut med anleggstog på linjen etter hvert som anlegget skred frem.
De største utfyllingene finner vi ved Kalberg og like før Ålgård stasjon. Kun ved et par korte partier nord for Figgjo var det nødvendig med skjæringer i fjell.
Enkelte steder mellom Foss-Eikeland og Ganddal foretok man såkalt skjæring i myr; betydelige myrmasser ble fraktet vekk og erstattet med sand og stein.
Da banen stod ferdig ba arbeidsfolkene om at arbeidet måtte få fortsette videre mot Helleland. Det var fremdeles harde økonomiske kår og mange fryktet ny arbeidsledighet. Noe penger var igjen på budsjettet, så det ble utført spredt arbeid ved Edlandsvatnet og Langavatn. Deretter var det helt slutt. I tillegg oppstod det strid om linjevalget; Egersund ville ha Sørlandsbanen lagt over Jæren.
Banebyggingen fortsatte, men nå kun fra øst: I 1927 åpnet Sørlandsbanen til Kragerø og i 1935 til Arendal. I 1938 åpnet banen til Kristiansand. Da hadde Stortinget bestemt året før at Sørlandsbanen skulle gå over Egersund og ikke Ålgård.
Spor etter avbrutt jernbanebygging ved Langavatn utført ca.1925
Banearbeidet på Ålgårdbanen var ikke helt slutt. I 1944 ble banen omlagt til normal sporvidde, men dette var langt mindre omfattende enn ved andre baner.
Allerede ved planleggingen visste man at en omlegging ville skje i fremtiden og man hadde derfor bygget bredt profil på banelegemet.
Minnesmerke over banearbeiderne som bygget Jærbanen, Flekkefjordbanen og Ålgårdbanen
I Egersund ble det i 1978 reist en minnestein over dem som bygget Jærbanen, Flekkefjordbanen og Ålgårdbanen – og dem som la om banene til normalspor.
Ålgårdbanen på digitaltmuseum.no: